lørdag 24. november 2012

Første turen til gammelmetten med nytt crew

Da var tiden kommet for en liten oppdatering.

For noen uker siden dro jeg, Odd-Remi, Anders, Johanne, Stine og Sonja til gammelmetten. Med andre ord ungdommen på øya.

Her er noen bilder fra turen.

Per, snill som han er, kjørte oss til hytta
Stine, Odd-Remi, selen Johanne og jeg nøt utsikten ute til vi begynte å fryse
Tid for mat!
 Jentene utnevnte alle guttene til grillmestere, og vi tok på oss jobben uten særlig mye motstand.
Sonja ville forevige øyeblikket av ukjent årsak.
På menyen var det pølser, burgere, fiskekaker og mye godt tilbehør laget av kokka Sonja.
Odd-Remi holder motet oppe, selv om vi griller ute en mørk og kald vinterdag.
Den gjennomgående stilen var Nansen-genser og grå joggebukse, Rocky-style.
På dette bilde driver vi med rydding og vasking før vi forlater hytta, slik at den alltid er klar til nestemann.

søndag 22. juli 2012

12.mai - min første tur til gamlemetten

Her på øya har vi en del hytter. Disse fungerer rekreasjonssteder og utgangspunkt for gåturer rundt om kring. Gamle meteorologiske stasjon ("gamlemetten") er for eksempel et fint sted å starte fra om man skal gå på nord-jan.

Disse hyttene har også en mer alvorlig funksjon, de er nemlig nødforlegning om det skulle skje noe drastisk, hovedfarene er brann, jordskjelv og det aller verste, vulkanutbrudd!
Hvis Olonkinbyen ikke lengre er et egnet sted å være, kan man altså bruke disse hyttene mens man venter på evakuering fra øya, det er 1000 km til fastlandet, så det kan i verste fall ta lang tid å få støtte derfra.


Høvdingen kjørte oss så langt det gikk
Det var 80cm is på nordlaguna, så vi kunne trygt krysse den i beltevogna


Jeg, Erik og Roger skulle tilbringe helga på Gamlemetten.
Bak dem ser man den islagte nordlaguna.


Første gang jeg ser Frydenlund, hytta på gamlemetten som er restaurert
og holdes vedlike.


Et gammelt taubanesystem som ble brukt for å transportere gods fra
stranda og opp til platået gamlemetten er på.

Det kan være værhardt på øya. Vinden river og sliter i bygningene, 
 her ser man bevis på dette


Måleutstyr fra gamledager på Libergsletta.
Dette området er oppkalt etter Aksel Liberg.
Liberg døde 10.desember 1950, da han skulle hente værdata
rett utenfor bygningene i snøstorm, han gikk seg vill i snøfokket
og ble funnet død rundt 100m fra stasjonen.

Erik har det fint i solveggen. 

Beerenberg jakke, og Beerenberg-vulkanen

60 knop vindstyrke. Dette tilsvarer 110km/t, eller 31m/s.

                                 

                                      Espen

lørdag 23. juni 2012

Vår!

Her kommer en etterlengtet oppdatering, da jeg endelig har fått orden på bildeprogrammet jeg bruker!

Jeg legger stort sett ut bilder med en liten forklaring.
Håper det fortsatt er noen som følger denne siden, selv om det har vært dårlig med oppdatering på en stund.





Kvalrossbukta
Kvalrossbukta



Widerøe var firmaet som konstruerte stasjonen på land, før den ble fraktet til JM  i seksjoner 

Kvalrossbukta, med Kvalrossen til høyre
Kvalrossbukta
Ved foten av Kvalrossen står Brielletårnet. Vakkert

Besteg Hannberget for noen dager siden, gikk opp langs høyden sola lyser opp


"hundehytta" ved Kvalross
"hundehytta"







Jeg og Jarl terget på oss Storjo i Jøssingdalen.
Pinne medbrakt for beskyttelse fra oven.
De kan bli rimelig hissige...

Storjo ser ut som en måse i krigsdrakt. Den har ørnelignende nebb og  har "kamo-drakt".
Den blir på størrelse med Svartbakk og spiser Havhest og andre fugler.









Når man kommer nært reiret angriper begge to og kommer fra forskjellige retninger, meget vanskelig å holde styr på dem når de gjør dette.

Attack mode
Monitorhytta. Dette lille bygget kan registrere atomprøvesprengninger ved hjelp av skjelvinger
i jorden. Instrumentene ligger under lokket i bakgrunnen.

søndag 6. mai 2012

Dagene har vinger

Jeg har nå vært på Jan Mayen omtrent i en og en halv måned. Tiden flyr forbi uten at man tenker særlig over det. Det eneste vi har i tankene her oppe, er å få sett øya fra flere steder og benytte de fine hyttene vi har rundt om på øya.
Mange her jobber vanlige dager, mens noen jobber skift. Ettermiddagen brukes trening, skyting, tv, basseng og andre sosiale aktiviteter.
Merkelig nok har jeg mye mindre "dødtid" her oppe enn jeg har på fastlandet. Det er slik jeg ser det en positiv ting. Jeg er ikke mer enn en time alene hver dag, dette fordelt på når jeg står opp, og når jeg legger meg om kvelden. Dette er selvfølgelig noe jeg selv velger å gjøre, for man kan lett "gjemme seg bort" her på stasjonen om man ønsker å være alene.

Mye har skjedd siden mitt siste innlegg. Desverre har jeg problemer med bilderedigeringsprogrammet mitt, så det blir ingen bilder fra de siste hendelsene her oppe i dette innlegget. Jeg har tatt saken til dataansvarlig Erik, så det løser seg nok snart.
Jeg tar bilder i RAW-format, og bildene må da forandres til jpeg før jeg kan laste disse opp til bloggen.

Jeg slenger ut noen bilder fra tidligere :)
Beerenberg - En mektig vulkan.
Verdens nordligste aktive vulkan, og Norges eneste.
Et av Norges høyeste fjell.
Ligger nord for Olonkin city.

Schiertzegga - Denne gang i solskinn.
Ligger sør for stasjonen.

Tankanlegget, med mektige fjell vest for Olonkin.
Denne Tyske kikkerten fra andre verdenskrig står på datarommet,
den bruker vi til å titte på Beerenberg og andre ting i finvær.
Det er som alt annet produsert i Tyskland, av god kvalitet.

Jeg tok bilder gjennom kikkerten for å få bilde av Nunataken.
Fra den er det rundt 700m opp til toppen.

Her er høyeste punkt. Haakon 7 topp. 2277m over havet.
Torgeir
Mannen som ga meg jobben.
En veldig trivelig kar.
Thor
Stasjonssjefen (høvdingen)
Trivelig og god sjef

Vi har 2stk ATV
Dette er en 6X6 Polaris





søndag 22. april 2012

Hverdagsliv

Da var tiden kommet for å legge ut noen bilder og ellers fortelle om hvordan vi har det her.

Det begynner å ta form her oppe. Ting har falt til ro og folk har kommet godt inn i deres arbeidsoppgaver og andre rutiner på stasjonen.
Jeg må si meg veldig fornøyd med kollegene mine her, det er dyktige og veldig trivelige folk. Merker at de som er her er godt kvalifisert og nøye utvalgt, også med tanke på det sosiale aspektet.
Det var med andre ord slik jeg forventet det skulle være. Det er på ingen måte tilfeldigheter som råder når folk blir ansatt til jobb på stasjonen, hver enkel person her er altfor viktig for det.

Vi har som sagt kommet godt til rette med arbeid og rutiner, men vi har også vært flink til å aktivisere hverandre i fritiden.
Vi har dratt på gåturer, kjøreturer, trent, badet i bassenget og drevet skyting.
Her er det nesten bare deg selv som setter begrensninger på hva du kan gjøre.

Er det noe jeg skal klage på, er det nettopp at jeg ikke får være sammen med venner og familie. Jeg kjenner selvfølgelig savnet etter å være sammen med dem.
Facebook, mail og telefon gjør at jeg i det minste kan ha kontakt med mine nære og kjære, heldigvis.


1000km åpent hav til Bodø i denne retningen, ufattelig å tenke på


Beerenberg fra datarommet. Jeg har enda ikke turt å trykke på bryteren til venstre i bildet 


Utsikten fra rommet er for tiden ikke noe å skryte av...

Men bra blir det! Bildet er tatt fra naborommet 
Tur med beltevogn, jeg kjører. GPS'en er for å navigere når sikten er begrenset
Veien går ved foten av denne kolossen, søyla. Den er 114m høy og er  en populær plass for fugl
Søyla sett fra nord, bak kan du skimte Schiertzegga som er bak stasjonen
Vel fremme ved nordlaguna plasserte vi beltevogna på en høyde for å få god utsikt fra panoramavinduet i bakvogna, som fungerte som varmebu 
Denne formasjonen heter domen. Antageligvis på grunn av at den ligner veldig på en kirke. Den er på sørsiden av nordlaguna.
Erik nyter pølse
Det var alt jeg hadde for denne gang, men vær sikker, det kommer veldig mye mer etterhvert.


Espen

søndag 8. april 2012

Flyankomst og kontigentskifte

Da var sannhetens time kommet, jeg og resten av sommerkontigenten 2012 har nå overtatt ansvaret for å drifte stasjonen, sende opp værballonger og sørge for at Loran-C gjør flyging trygt i nordområdene.
Herculesen gjør en crab-landing, den snur altså snuten mot sidevinden
 for så å rette den opp i siste liten før touchdown
Her i full oppbremsing med hjulbrems og reversering av propellblar,
den stopper utrolig raskt
Herculesen Frigg, som fløy meg hit kom tilbake igjen.
Her er den parkert og klar for lossing


Det var en merkelig følelse å se flyet ta av og forlate øya med forrige mannskap. Nå er vi altså for oss selv og har ingen å lene seg til eller spørre om råd om man har problemer.
Det var rett og slett surrealistisk å se den siste overlappings-Herculesen ta av og forsvinne gjennom skyene. Vi er noen av de mest isolerte mennesker på jorda og venter ikke fly igjen før i august. Dette øyeblikket har jeg forberedt meg på, og har i forkant fundert mye på hvordan det føltes.
Her åpner jeg veien til grustaket hvor vi henter grus til veiene og flyplassen
Koser meg med sånt arbeid i finvær
Noen dager senere returnerte jeg til grustaket for å se hvordan snøsmeltingen gikk.
Det er viktig å få tint grusen fortest mulig slik at veiarbeid  kan startes


Vi har kjørt endel rundt med beltevogna både for inspeksjon av utstyr rundt om på øya, men også i sosiale sammenhenger. Det er veldig godt å ha den muligheten siden vi er mest rundt stasjonen på vinterstid.
Klar for påsketur. Stasjonssjefen Thor på passasjersiden,
jeg er som regel sjåfør

Håper alle dere på fastlandet har hatt en fortreffelig påske sammen med venner og familie.
Jeg har vært så heldig å fått feiret påska sammen med mange nye venner og kolleger her på Jan Mayen.

Espen