Hverdagsliv

Da var tiden kommet for å legge ut noen bilder og ellers fortelle om hvordan vi har det her.

Det begynner å ta form her oppe. Ting har falt til ro og folk har kommet godt inn i deres arbeidsoppgaver og andre rutiner på stasjonen.
Jeg må si meg veldig fornøyd med kollegene mine her, det er dyktige og veldig trivelige folk. Merker at de som er her er godt kvalifisert og nøye utvalgt, også med tanke på det sosiale aspektet.
Det var med andre ord slik jeg forventet det skulle være. Det er på ingen måte tilfeldigheter som råder når folk blir ansatt til jobb på stasjonen, hver enkel person her er altfor viktig for det.

Vi har som sagt kommet godt til rette med arbeid og rutiner, men vi har også vært flink til å aktivisere hverandre i fritiden.
Vi har dratt på gåturer, kjøreturer, trent, badet i bassenget og drevet skyting.
Her er det nesten bare deg selv som setter begrensninger på hva du kan gjøre.

Er det noe jeg skal klage på, er det nettopp at jeg ikke får være sammen med venner og familie. Jeg kjenner selvfølgelig savnet etter å være sammen med dem.
Facebook, mail og telefon gjør at jeg i det minste kan ha kontakt med mine nære og kjære, heldigvis.

1000km åpent hav til Bodø i denne retningen, ufattelig å tenke på

Beerenberg fra datarommet. Jeg har enda ikke turt å trykke på bryteren til venstre i bildet 

Utsikten fra rommet er for tiden ikke noe å skryte av...

Men bra blir det! Bildet er tatt fra naborommet 

Tur med beltevogn, jeg kjører. GPS'en er for å navigere når sikten er begrenset

Veien går ved foten av denne kolossen, søyla. Den er 114m høy og er  en populær plass for fugl

Søyla sett fra nord, bak kan du skimte Schiertzegga som er bak stasjonen

Vel fremme ved nordlaguna plasserte vi beltevogna på en høyde for å få god utsikt fra panoramavinduet i bakvogna, som fungerte som varmebu 

Denne formasjonen heter domen. Antageligvis på grunn av at den ligner veldig på en kirke. Den er på sørsiden av nordlaguna.

Erik nyter pølse

Det var alt jeg hadde for denne gang, men vær sikker, det kommer veldig mye mer etterhvert.


Espen

Flyankomst og kontigentskifte

Da var sannhetens time kommet, jeg og resten av sommerkontigenten 2012 har nå overtatt ansvaret for å drifte stasjonen, sende opp værballonger og sørge for at Loran-C gjør flyging trygt i nordområdene.

Herculesen gjør en crab-landing, den snur altså snuten mot sidevinden
 for så å rette den opp i siste liten før touchdown

Her i full oppbremsing med hjulbrems og reversering av propellblar,
den stopper utrolig raskt

Herculesen Frigg, som fløy meg hit kom tilbake igjen.
Her er den parkert og klar for lossing

Det var en merkelig følelse å se flyet ta av og forlate øya med forrige mannskap. Nå er vi altså for oss selv og har ingen å lene seg til eller spørre om råd om man har problemer.

Det var rett og slett surrealistisk å se den siste overlappings-Herculesen ta av og forsvinne gjennom skyene. Vi er noen av de mest isolerte mennesker på jorda og venter ikke fly igjen før i august. Dette øyeblikket har jeg forberedt meg på, og har i forkant fundert mye på hvordan det føltes.

Her åpner jeg veien til grustaket hvor vi henter grus til veiene og flyplassen
Koser meg med sånt arbeid i finvær

Noen dager senere returnerte jeg til grustaket for å se hvordan snøsmeltingen gikk.
Det er viktig å få tint grusen fortest mulig slik at veiarbeid  kan startes

Vi har kjørt endel rundt med beltevogna både for inspeksjon av utstyr rundt om på øya, men også i sosiale sammenhenger. Det er veldig godt å ha den muligheten siden vi er mest rundt stasjonen på vinterstid.

Klar for påsketur. Stasjonssjefen Thor på passasjersiden,
jeg er som regel sjåfør

Håper alle dere på fastlandet har hatt en fortreffelig påske sammen med venner og familie.
Jeg har vært så heldig å fått feiret påska sammen med mange nye venner og kolleger her på Jan Mayen.

Espen